I snart fire år har jeg vært en stamgjest hos leger, spesialister og sykehus uten at de har funnet ut noe særlig..
I stedet har jeg fått høre blant annet at det er psykisk, noe jeg innbiller meg, noe feil med kostholdet mitt, at jeg kanskje er hypokonder, og at det ikke går an å ha smerter der jeg har..
Til slutt fikk jeg endelig gjennom en laparoskopi..
Laparoskopi (kikkhullsoperasjon) kan være diagnostisk, dvs. at man bare undersøker og ser om man finner noe galt. I andre tilfeller kan den være operativ, dvs. at man f.eks. kan gjøre operasjoner gjennom kikkehull.
Inngrepet utføres som regel i full narkose. Urinblæren blir vanligvis tømt og et hjelpeinstrument satt inn i livmoren slik at man kan bevege den under inngrepet. Det lages et lite snitt i navlen og bukhulen fylles med kulldioksyd. Laparoskopet, som er et tynt rør eller en slags "kikkert" med videotilknytning, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via en TV-skjerm kan man inspisere bukhulen og undersøke livmoren, eggstokker og eggledere. Når man skal operere, trenger man som regel flere hjelpeinstrumenter, man lager derfor i blant 2-3 små snitt nedenfor og til siden for navlen.
Link hvis man vil lese mer:
I mitt tilfelle handlet det om å finne ut av smertene jeg har.. Det er vanlig med 2-3 snitt, men jeg fikk fire snitt.. Jeg har lenge mistenkt at jeg har enten PCOS, eller endometriose.. Jeg ble aldri trodd, så det var en bittersøt seier å faktisk få diagnosen Endometriose..
Kort fortalt er endometriose (uttales ”endo-metri-ose”) en tilstand der vev som ligner livmorslimhinnen (blodet som kommer ut under menstruasjonen, og som er innvendig i livmoren) finnes utenfor livmoren, som for eksempel i bukhulen. Der kan ”blodet” feste seg, lage blemmer, cyster og sammenvoksninger mellom eggstokker, eggledere, tarmen, blæren og de andre organene.
Link om endometriose:
Nå har jeg bare innmari lyst til å slenge diagnosen på alle som ikke trodde på meg.. Samtidig klarer jeg heller ikke å la være med å irritere meg over hypokondere som faktisk ødelegger for de folk som har reelle smerter.. Men jeg skal heller prøve å se det positive i det.. At det nå er et navn på smertene jeg har.. Jeg må nok leve med det, men det blir lettere nå som jeg vet hva det kommer av..
Det vil også bety at jeg ikke kan bli gravid på naturlig vis, men nå har jeg rett på IVF hvis jeg skulle ønske meg barn.. Det betyr også at jeg ikke trenger å tenke på prevensjon.. Jeg prøver bare å tenke positivt ;P
Jeg velger å skrive om det, så alle kan få lese selv.. For det er ikke bare jeg som har den diagnosen, og det er jo litt tabu enda når det gjelder det å få kunne barn.. Det er sånn jeg føler det da, men det går faktisk helt fint med meg.. Jeg er bare glad for å få en diagnose, og faktisk ha rett.. Nå håper jeg også å få slippe spørsmålet om når jeg skal få meg unge :)
Moralen i denne historien er:
Det er DU som kjenner kroppen DIN best ;D