Rikshospitalet

Morgenen startet klokken kvart på fem for min del.. Da skulle den bedre halvdelen av meg på jobb og jeg til foreldrene mine.. Der hentet jeg mamma som skulle til Rikshospitalet klokka sju.. Vel fremme der ble hun lagt inn og klokka halv åtte ble hun brakt opp for å ta narkose.. Og jeg fikk ikke være med inn selv om legen har bedt meg om å være med.. Sykepleierne jagde meg ut og ba meg gå ned og vente på venterommet.. Jeg fikk ikke vente oppe på venterommet ved oppvåkningen.. Jeg skjønner ikke forskjellen mellom å vente på venterommet oppe og nede.. Men jeg gikk ned og sykepleieren ba meg vente på rommet til mamma.. Jeg gadd ikke sitte der siden det var en til der som ventet på operasjon og hun slo av lyset.. Så jeg ventet på venterommet der nede..

Vi fikk beskjed om at operasjonen skulle bli ferdig kl. 09.30.. Da klokken slo halv ti, så tenkte jeg at nå var mamma sikkert ferdig og det tar en time på oppvåkningn.. Klokka halv elleve skjedde det ikke noe så jeg spurte sykepleierne hva som skjer.. Jo, det ble litt forsinkelser og det tar et par timer til.. Jippi, moro å vente lengre.. Så kom den snille Eivor og holdt meg med selskap fra klokka tolv kanskje.. Litt over klokken ett kom en sykepleier og sa at operasjonen ble mer forsinket.. Vi spurte om hva som skjer og hvorfor det var forsinkelser.. Sykepleieren sa da at det var vanlig med forsinkelser rundt den operasjonen.. Eivor svarte at hun har to CI-implantanter og at begge operasjonene tok under 3 timer.. Det er vanlig at en CI-operasjon tar max 3 timer.. Sykepleieren bare måpte og gikk uten vi fikk noen svar.. Men vi gikk ut for å spise noe..

Vi var tilbake halv tre uten noe nytt.. Legen kom endelig da klokka slo fire.. Og sa at operasjonen var ganske vellykket og at lyden vil bli bra.. Selvsagt ble det spurt om forsinkelsen.. Det var visst sånn at de opererte inn det første implantantet som ikke funket, så de måtte operere på nytt.. Det kunne sykepleieren ha sagt.. Det var ikke akkurat et komplisert tilfelle.. Men rundt halv fem kom mamma endelig ned.. Hun var ganske hoven rundt operasjonstedet, men i fin form til tross den lange narkosetiden.. Hun hadde litt problemer med å tygge.. Så det ble suppe på henne i stedet for karbonader.. Suppen smakte visst ikke noe særlig - typisk sykehusmat..

Det viste seg at mamma har spurt etter meg flere ganger oppe på narkosen og sykepleierne påstod at de lette etter meg.. Veeeeel, jeg var den eneste jenta på venterommet som ventet.. Det var heller ingen andre personer der utenom en narkoman.. Så var vel ikke akkurat vanskelig å lete etter meg.. Og det er vel ikke heller noe vanskelig å opplyse meg hva som skjer og sånt under den tiden jeg ventet.. Greit nok at sykepleierne har det travelt, men hun ene kunne ha brukt et minutt på å opplyse meg av sine 15 minutter på å sjekke gmailen sin..

Klokken seks måtte jeg dra hjem da parkeringstiden gikk ut og jeg hentet mamma hjem dagen etterpå.. Det skal bli spennende å følge med den prosessen.. Man får lære mye nytt og annet.. Som blant annet at mange av de som tar den operasjonen forteller faktisk lite.. Det er utrolig mye som skjer.. Og det er interessant...................